Av Marianne Williamson

For å forandre noe som helst grunnleggende, så må man revurdere det. Og det gjelder også politikk. Inntil nylig har vi tenkt om politikk slik vi har tenkt om medisin. Vår tilnærming har i hovedsak vært symptomfokusert; behandle symptomet - ikke bruke tid på å vurdere årsaken.

I dag er dette i forandring, siden vi erkjenner at ikke all politisk kreft - eller medisinsk - kan bli operert eller kuttet vekk. Hitler var en opererbar svulst, men terrorisme har spredt seg gjennom den politiske kropp og nettsvulsten har lagt seg rundt sunne og friske organer. Vi kan ikke enkelt fjerne problemet og anta at det vil være borte for alltid. Nå som vi har sluttet oss til en mer holistisk tilnærming til medisin, er det på tide med en mer holistisk tilnærming til politikk.

I holistisk politikk, blir mentale, spirituelle og emosjonelle faktorer stadig viktigere etter hvert som materielle problemer i økende grad blir avskrekkende. Folk har ofte sagt til meg "Marianne, emosjoner har ingenting med politikk å gjøre" Jaha? Vel, hva er terrorisme hvis det ikke er hat omformet til politisk makt?

Terrorisme versus kjærlighet

Hvis vi bare betrakter et saksområde overfladisk - i dette tilfelle terrorisme - så begrenser vi vår tenkning omkring hvordan å løse problemet. Angrip det, bomb det, drep det. Men hvis vi betrakter det med et holistisk perspektiv, forstår vi at problemet vårt er hatet selv; terrorisme er kun en effekt av dét problemet. Og hatet former et tankesystem som ikke bare kan bli skåret bort. For hver hater du tilintetgjør, vil minst én til skapes. Den eneste måte å bli kvitt verdens hatbaserte tankesystemer på, er ved å oppheve dem, og den eneste måten å gjøre det på er gjennnom forsoning, tilgivelse og kjærlighet.

Einstein sa at vi ikke kunne løse verdens problemer på samme med nivå av tenkning vi var på når vi skapte dem. Hvis vold er problemet, så kan ikke vold være svaret. Det som vokser frem idag er en ny fredsbevegelse, hvor vi erkjenner at fred er mer enn fravær av krig; det er den lidenskapelige, proaktive kultiveringen av fred. Og den eneste sanne fred, ifølge Martin Luther King jr., er en fred som skapes av rettferd og brorskap.

Vi kan ikke kultivere rettferd og brorskap, hvis vi ikke selv - i våre egen interaksjon - handler som brødre og søstre. Gandhi tenkte at "resultatet er iboende i middelet" ("The end is inherent in the means"). Hvis vi ønsker annet resultat, så må vi endre middelet. Vi kan ikke gi noe vi ikke har; en sint generasjon kan ikke gi verden fred. Hvis vi ønsker å oppnå fundamentalt andre politiske mål, så må vi transformere selv den politiske prosessen.

Den virkelige utfordringen

Med andre ord må vi favne vidt for å bevege oss i dybden: Hvis vi ønsker en kraftfull sosial effektivitet, må vi først gå inn i de dype mysteriene i hjertene våre. For mennesker vår høre oss på det nivået vi snakker til dem fra. Hvis du snakker fra hodet, så vil de høre på deg med hodet. Men hvis du snakker fra hjertet, så vil folk lytte med hjertet. Og med hjertet kan man ikke være falsk.

Hvordan kan jeg snakke om israelernes og palestinernes tilgivelse av hverandre, hvis jeg vet at jeg innerst inne ikke har tilgitt en person i mitt eget liv? Det er lettere for meg å snakke om volden i sinnet til George Bush enn om volden i mitt eget hjerte. Hvis jeg etterlyser endring hos andre uten å søke endring i meg selv, så mangler min kommunikasjon moralsk autoritet og dermed politisk kraft. Vi må få et budskap ut, samtidig som vi må få et budskap inn.

Dette er grunnen til at forvandling er en politisk kunst. Vi kan ikke endre verden før vi har endret oss selv. Inntil vi finner et moralsk senter i oss selv kan vi ikke formulere en moralsk og visjonært senter for den nye verden. Men så snart vi finner et slik senter, så er det intet som kan stå imot. Hvis vi ser tilbake på bevegelsen som ga stemmerett til kvinner eller friga slavene, så var enorme krefter mobilisert for å hindre denne utviklingen. Likevel skapte moralen i kravene - reflektert gjennom sinnene, hjertene og handlingene til menneskene som kroppsliggjorde dem - muligheten for å flytte fjell og å endre verden.

En ny verdensorden

Så vær ikke engstelig for at vi ikke har milliarder av kroner i ryggen i vår kampanje for universell rettferdighet. Ikke vær redd for at vi har så liten materiell makt til å bakke opp våre synspunkter. Ingen slaveaktivist hadde en pc, ingen stemmerettsforkjemper hadde mobiltelefon. Det de hadde var ordene til Dr. King: "makten i oss er mer kraftfull enn kuler." De hadde et lidenskapelig engasjement i noe som var viktigere enn deres personlige egeninteresser, de hadde tro på det mulige, på den spirituelle og politiske realiseringen av menneskehetens skjebne. Og de kunne se rollen Amerika kunne spille i virkeliggjøringen av denne skjebnen. Vi kunne demonstrere for allverden en novus ordo seclorum - en ny verdensorden - hvor verden frigis fra sine fotlenker, siden menneskene er frigitt fra sine.

Vi snakker ikke om midlertidige mål eller umiddelbare politiske hensyn. Vi er her for å snakke om generasjonene som har vært og generasjonene som ikke ennå er født. Vi er en generasjon som vil bli husket og historien vil registrere at vi har vært her. Om vi vil bli velsignet eller forbannet, det er opp til oss.

http://marianne.com/
http://www.thepeacealliance.org/
http://integralvisioning.org