Av Line Denneche, som er biodynamisk psykoterapeut og har fem års utdannelse fra The Gerda Boyesen Centre of Biodynamic Psychology and Psychoteherapy (nå London School of Biodynamic Psychotherapy). Hun har også arbeidet med barne- og familieterapi og i voksenpsykiatri.


Enhver opplevelse, et hvert møte med mennesker, situasjoner eller med natur, har en direkte effekt på psyken, sjelslivet og på vår fysikk. Det er umulig å skille det ene fra det andre.

Som en helhetlig organisme (psykisk, fysisk og spirituelt) er vi i konstant bevegelse og pulsering. Vi puster inn og ut, blodet pumpes med hjerterytmen rundt i kroppen, muskler spennes og avspennes i hvert eneste øyeblikk av livet. I møte med fine og nytelsesfylte opplevelser pulserer vi mer, pusten kan øke og gi opplevelser av sterkt velvære samtidig som vi vet at det hormonelle systemet sender sine signaler ut i kroppen gjennom transmittervæsker. Det å være i en godt fungerende organisme skal i seg selv være nytelsesfullt.

Men så er det jo ikke alltid slik. Vi opplever vanskelige og traumatiske ting som setter spor. Psykisk, fysisk og sjelelig. Dette vil si at på det fysiske plan pulserer vi mindre, psykologisk sett har vi kanskje ikke tilgang på det som har skjedd pga fortrengning, muskulaturen blir overspent eller den gir opp i resignasjon og blir slapp. Sjelelig har vi ikke lenger tilgang på vårt fulle potensial og vi blir avkuttet fra det som er større enn oss: Livets pulsering i våre kropper, strømninger av velvære som guddommelig flyt, fred og hvile i våre sinn.

Teoretisk tenkning/bakgrunn

I den biodynamiske filosofi tenker man at organismen er selvhelende. Å tenke på de dyriske responser er ofte en hjelp. I farefulle situasjoner reagerer dyr på tre forskjellige måter. Flukt, angrep eller frysning. Disse tre tilstander aktiveres også i oss, den eneste forskjellen er at fordi vi har vårt forståelige intellekt setter dette ofte sperrer for hvordan vi kan få bearbeidet traumene. Dette selvfølgelig sammen med selve situasjonen.

Men hvis vi fortsetter å tenke dyrisk og fysiologisk er dette veldig interessant. Et dyr vil etter den oppståtte situasjon raskt komme tilbake til seg selv og vil kunne fortsette som før hendelsen inntraff. Deres væren i naturen består jo fundamentalt av liv og død. De samme mekanismene inntrer også hos oss, men det som ofte skjer er at vi enten stopper oss selv, eller situasjoner stopper oss fra å gjenoppnå vårt status quo.

Gerda Boyesens oppdagelse av psykeperistaltikken gjør restaureringsarbeidet mye enklere, mer forståelig og angripelig. Etter en farefull hendelse eller ett traume trenger kroppen en fysisk avgiftning for å komme tilbake til det fundament av hvile man hadde før hendelsen inntraff. Vi kjenner alle til at kvalme og oppkast er reaksjoner på inntrykk eller hendelser som har vært for sterke for psyken å ta inn. Eller at det inntrer kraftig skjelving etter en farefull hendelse. Diaré i etterkant er en annen fysisk reaksjon. Disse reaksjonene er ikke bare sunne, men livsviktige for å gjenoppnå balansen etter for eksempel sjokk. På denne måten kan kroppen kvitte seg med spenninger og hormonelle stoffer som kun skulle være til hjelp i det øyeblikket det var påkrevd handling. Når man ikke handler i slike situasjoner blir hendelsen istedenfor innkapslet og forblir som en uforløst virkelighet som fortsatt er med oss på alle plan ¬- psykisk, fysisk og spirituelt). Ved PTS kan man reagere som om man skulle være i største fare, selv om det er et familiemedlem med mye kjærlighet som kanskje sier eller gjør noe som trigget hendelsen.

Det konkrete arbeidet med klienter

Det finnes så mange forskjellige traumer. Noen stammer fra tidlige hendelser ned til spedbarn, fødsel og fra tilblivelsen i livmoren. Andre kan være konkrete sjokkopplevelser i forbindelse med naturkatastrofer, krig, ulykker, kirurgiske inngrep eller brå bortgang av nære og kjære. I tillegg er det de relasjonelle traumene som ofte er de vanskeligste og såreste. Traumer i forbindelse med hvordan man ble møtt, eller ikke møtt, som barn og også som voksen.

Uansett hva som ligger under av traumer, vil de uoppgjorte opplevelsene hemme livsenergiens frie flyt. Denne strømmen av flyt som går hånd i hånd med alle våre opplevelser, som aktiverer oss og roer oss ned, som pulserer med våre sykluser og gjør oss levende på alle plan.

Enkeltopplevelser

Etter inntreden av enkeltstående opplevelser som bilulykke, kirurgiske inngrep eller andre sjokkopplevelser, kan effekten av hendelsen få stort omfang selv om slike sjokk kan være noe av det enkleste og bearbeide. Tatt med forbehold om at det ikke var store personlige tap involvert i hendelsen. I så henseende vil sorgprosessen måtte gjennomleves og gå sin gang som den alltid må. Tap er smertefullt. Sorgen og helbredelsesprosessen må ta den tiden den trenger.

Hvis det har vært en hendelse hvor handling var påkrevd; et jordskjelv man skulle tatt tilflukt, en bilulykke hvor instinktet sier fare og fysikken ønsker og flykte, eller ett overgrep man ble overmannet og hindret fra å sloss, - og man ikke fikk utført det instinktene sa man trengte å gjøre, blir dette innkapslet i både fysikken og psyken som en indre uforløst spenning. Dette kan få utslag som posttraumatisk stress, hvor man blir sint eller stresset i situasjoner som i seg selv ikke burde utløse den grad av beredskap. Nervøsitet, angst, depresjon eller søvnproblemer kan være andre symptomer på uforløste og innkapslede traumer.

Ved kroppsbevissthet og vegetoterapi vil man ved å la kroppen gå tilbake til hendelsesresponsene, omgjøre det innkapslede og frustrerte. Selv om man går tilbake til hendelsen trenger dette ikke å bli retraumatiserende. Det som er viktig er å la responsene få utløp for det de ikke fikk gjort da hendelsen inntraff. Sammen med bruk av indre bilder/ visualisering vil man kunne få en ny “happy" ending på hendelsen. Ved overgrep vil man kunne få dyttet vekk overgriperen, i bilulykke la føttene få løpe vekk og samtidig ta inn over seg en eventuell dødsangst. Stemmen kan få rope ut skriket som kanskje har satt seg fast i halsen.

I etterkant av dette arbeidet er det viktig å få psykeperistaltikken til å fungere. Ved hjelp av massasje vil da de resterende hormonelle avfallsstoffene bli renset ut gjennom tarmsystemet. Andre ganger igjen kan det være riktig å tilnærme seg hendelsen gjennom massasjen fra begynnelsen av. De musklene som holder den emosjonelle energien vil da kunne forløse disse og følelsene vil kunne komme til overflaten.

Tidlige traumer

Når man arbeider med tidlige traumer er det viktig å være klar over at disse traumene også stort sett er relasjonelle traumer. Med andre ord at de har blitt begått av de menneskene som har stått barnet nærmest. Det blir da essensielt for vedkommende å arbeide med tillit, både i forhold til seg selv og egne følelser og til andre.

Det er selvfølgelig andre ting som kan inntre, men selv om det har vært konkrete ulykker eller kirurgiske inngrep vil et barn likevel ofte oppleve det som at det ikke ble passet godt nok på eller at det var noe som sviktet.

Det å ikke oppleve seg elsket og akseptert er nesten alltid det man faller ned på når man arbeider med tidlige ting.

Konkret kan man arbeide med massasjen med forskjellige hensikter. Berøringen kan i seg selv være et redskap for å opparbeide tillit. Samtidig som berøringen skaper ro og tillit vil også psykeperistaltikken rense ut stresshormoner som er lagret i kroppen. Berøringen hud til hud stimulerer også et hormon som heter oxycotin. (Som faktisk blir kalt for et tillitshormon). Grunnen til dette er at oxytocin skilles ut når vi er spedbarn og opplever mye nærhet og ivaretakelse. At spedbarn skal kunne oppleve dette er ensbetydende med fysisk nærhet.

I behandlingen av personer som har opplevd fysiske overgrep er fysisk kontakt sentralt. I noen tilfeller har nærhet blitt opplevd som så skremmende at massasje ikke er mulig å gjennomføre. Da kan man istedenfor arbeide med rommet mellom terapeuten og klienten og berøre hva det er som farlig. Samtidig som det å bli klar over egne grenser i forhold til andre blir veldig viktig.

I andre tilfeller, faktisk i de fleste, kan massasjen bli brukt som et veldig effektivt verktøy. Berøringen og peristaltikken smelter ned den fysiske beredskapen i kroppen mens ro, tillit og aksept kan komme til overflaten. I denne prosessen vil det oppstå mange forskjellige følelser. Avvisning, skam, sinne og sorg. Dette blir igjen integrert gjennom drømmer og forståelse. Og det viktigste av alt; disse negative følelsene blir transformert. Det er ikke lenger skam, men nytelse, det er ikke lenger avvisning, men aksept.

De følelsene som kommer opp og trenger et uttrykk, kan man arbeide med vegetativt. Da lar man kroppen følge sine egne impulser og få gitt fysisk uttrykk for disse. Impulser til å klore, sparke eller slå, eller la kroppen få vri seg unna personen eller tingen som har påført skade. Det lille barnet som trenger å strekke armene ut mot noen og bli holdt, eller fødselsrefleksen som blir aktivert og impulsen til å sparke seg ut av en trang fødsels kanal, kan få gjennomleves.

Ny avslutning og selvregulering

Som terapeut tar man aktivt del som den som nå kan bistå med det som ikke var tilstede den gang traumet oppstod. Ved å lage en “happy ending" mens kroppen er i regresjon vil man skape noe nytt på mange plan. Isteden for ett innkapslet traume blir det en dynamisk bevegelse som når forløsning. I det praktisk materielle liv, vil dette få effekt på hvordan man forholder seg til ting man før opplevde som vanskelig og som nå ikke lenger er noe problem. Hele organismen har gått gjennom en reorganiserings prosses. Ned på cellenivå er det ikke lenger stagnasjon og gamle traumatiserte mønstre, men flyt og en evne til å takle det som kommer av hendelser. Kroppen lærer at den kan rense dette ut selv ved å reagere på en sunn måte uten å fortrenge de følelsene som kommer opp. På denne måten læres man selvregulering.

Det å gjenopprette kroppens og psykens evne til selvregulering er selve hensikten med biodynamisk terapi. Ikke bare forsvinner traumene, men man blir i stand til å møte livet på en ny måte. Men hele seg intakt, med følelser, med handling og med evnen til bearbeidelse og aksept.

Referanser:
Boyesen, Gerda, "Healing the Spirit Through the Body"
Frittz. S, Paholsky, K, M, Grosenbach, M, J. "Moby's basic Science for Soft Tissue and movement Therapy" Mosby, inc 1999
Levine, A. Peter. "Waking the Tiger", North Athlantic Books 1997
Reich, Wilhelm. "The Funktion of The Orgasm" The Noonday Press 1973
Staunton, Tree. "Body Psychotherapy", Brunner-Ruthledge 2002

Norsk Institutt for biodynamisk psykoterapi: http://www.nibp.no
Kontakt: line@denneche.no eller tel. 98621939.

Om Gerda Boyesen, Psykeperistaltikk og vegetoterapi

Gerda Boyesen er grunnleggeren av Biodynamisk Psykologi og Psykoterapi. Hun var norsk psykolog og fysioterapeut og videreutviklet Wilhelm Reichs libido teorier. I Norge fikk hun ikke gehør for sine teorier og dro derfor til London i 1969 og åpnet The Gerda Boyesen Centre for Biodynamic Psychology and Psychotherapy. Skolen heter i dag The London School of Biodynamic Psychotherapy. I dag er det biodynamiske skoler og institutter over hele verden.

Gerda Boyesens hovedoppdagelse var det hun har kalt psykeperistaltikk. Peristaltikk er bevegelsen i celleveggene i tarmsystemet som fordøyer maten. Psyke, som i psykologisk, referer til den psykologiske effekten av peristaltikken eller fordøyelses systemet. Boyesen oppdaget i sitt arbeid med klienter som psykomotorisk fysioterapeut (hun studerte ved Aadel Bullow Hansens Institutt) at de klientene som hadde mye magerumling eller peristaltikk under behandlingen ble raskere bedre av sine psykiske lidelser. Samtidig oppdaget hun, at etter behandling med mye peristaltikk fikk klientene ofte vegetative reaksjoner som sjelvinger, svette, diaré eller kvalme og oppkast. Hun kom etter hvert fram til at fordøyelseskanalen ikke bare fordøyer mat, men også det emosjonelle stresset som hadde blitt lagret i kroppen. Når hun sammenfattet dette med Reichs libido teori, kom hun fram til at psykeperistaltikken var den komponenten Reich aldri klarte å finne, men som han hadde teorier om. Teorien går ut på at kosmisk energi strømmer gjennom kroppen i bølger som forsterker kroppens egne pulseringer og gjør den levende på alle plan. I libido strømningene arbeider også Psykeperistaltikken og renser ut gammelt stress og ubearbeidede følelser som har stagnert i kroppen i form av væskeansamlinger. Stagnasjon av libido strøm fører også til fysiske armeringer på alt fra muskulatur, bindevev eller organenes funksjon.

Vegetoterapi refererer til de organer og muskler som er oss ubevisste. Tradisjonell vegetoterapi, som fortsatt blir brukt i bioenergetisk terapi og av andre neo Reichianere, har blitt omtalt som “kroppens frie assosiasjon". Der Freud ba klientene sine si det første som falt dem inn, snakker man her til kroppen og ber det som vil bevege seg bevege seg. Man forholder seg til “noe" i klienten. Dette noe er ubevisst, og kan begynne som en liten bevegelse i en finger. Etter hvert som terapeuten oppfordrer “det“ til å bevege seg og til å la “det" vokse, kan man komme frem til mye gammelt materialet som kan få forløsning.

Vegetative reaksjoner er reaksjoner som skjer i kroppens ubevisste fysiske system. Som tidligere nevnt er skjelvinger, varme, kulde, oppkast og diaré vegetative reaksjoner som kan komme i etterkant av en behandling eller en vegeto-sesjon.