Av Eirik Svenke Solum

I to år satt en liten og tynn, ung mann på en benk i Belsize Park i London. Han hadde ingen jobb, ingen sosial omgangskrets og var vel et menneske man vil si hadde falt utenfor samfunnet. Folk strenet forbi dagdriveren, travelt opptatt med sine egne tanker. Noen tenkte kanskje “stakkar, han sliter og har det ikke bra," - men saken var at han hadde det helt fantastisk. Det var så godt som derfor han satt der; han forsøkte å finne ut hvorfor han plutselig var så full av lykke, helt uten bekymringer og omgitt av en verden så vakker og ny at all hans tid var fylt av mening og tilstedeværelse. Og det hadde ingenting med dop å gjøre. Slik hadde Eckhart Tolle det i to år. Og slik har han det fortsatt, selv om ting har endret seg.

Inntil dagen lykken inntraff hadde livet vært en veksling mellom nedbrutthet, angst og selvmordstanker. Barndommen var preget av kranglende foreldre. Etter at de skilte seg bodde han sammen med moren sin, som ikke taklet at han nektet å gå på skolen. Som 13-åring reiste han til Spania hvor faren bodde. Han var tidligere journalist, men nå gjorde han ingenting. Fortsatt nektet den unge å gå på skolen, men faren lærte ham en del - flere språk, astronomi og filosofi. Likevel flyttet han etter noen år fra Spania og faren. Turen gikk til London og universitetet, med litteraturstudier, mer filosofi og Latin-Amerika-studier. Han oppnådde aller beste karakterer og følte livet var på rett vei.

- En stund trodde jeg at dette var svaret, at jeg endelig har klart det. En gang i uken var det filosofi-forelesninger, med en fantastisk foreleser - med et plaget sinn. Og en morgen fikk vi beskjeden om at han hadde begått selvmord. Det var et sjokk for meg at en mann jeg beundret så høyt levde i så dyp sorg. Sinnet og intellektet hjalp ham altså ikke. Jeg fikk alt da en vag anelse om at det måtte finnes andre svar. Og jeg ble selv raskt deprimert igjen, etter først å oppleve det akademiske som den store løsningen, forteller Tolle.

Første gang han tenkte på hvordan han kunne ta sitt eget liv var som 11-12-åring. Men en natt ble livet på underlig vis forvandlet. Som rene mirakel-historien. En natt like etter han hadde fylt 29 år, i et rom ved Belsize Park, våknet han opp med en angst og dødstrang så fryktelig at han tenkte “jeg orker ikke leve med meg selv lenger".

Meg og jeg

- Dette gjorde at jeg plutselig spurte meg selv hvem denne “jeg" er som ikke kunne leve med “meg" var. Jeg kunne jo ikke være to. Bare en av disse kunne være virkelig. Denne opplevelsen gjorde at jeg følte meg voldsomt dratt inn i et tomrom. Ordene “ikke stå imot noe" gjentok og gjentok seg inne i meg. Jeg forstod ikke da at det som faktisk hadde skjedd, var at identifiseringen med sinnet hadde kollapset. At det var dette sinnet som hadde oppretholdt mine problemer, tungheten og en tilværelse presset mellom en ikke tilfredsstillende fortid og en frykt for framtiden. Dette opphørte.

Neste morgen våknet Tolle til en verden han ikke kjente igjen.

- Alt var så fredfullt. Jeg så meg rundt i rommet, kikket på gjenstander, løftet dem opp og studerte dem. Alt var som om jeg så verden for første gang. En fugl sang utenfor viunduet mitt og jeg hadde aldri hørt noe sånt før. Jeg tok en buss rundt i London og folk bevegde seg, trafikken beveget seg - men alt var bare fred. Fred, fordi det ikke var noe selv i meg. Bare en følelse av tilstedeværelse eller “væren", som bare observerte. Tankestrømmen var redusert. Men jeg hadde ingen forklaring på hva som hadde skjedd overhodet, forteller Tolle. Og slik hadde han det lenge.

- Det rare var at jeg mistet fullstendig interesse for framtiden, så på den tiden så jeg ingen grunn til å gjøre noen form for planlegging eller tenke på hva som skulle skje med livet mitt. Øyeblikket var hele tiden så meningsfullt at man utenfra sikkert kunne si at jeg hadde mistet all nødvendig balanse. Det var bare en kontinuerlig opplevelse av glede. Og av og til kom sinnet inn og spurte “Hvordan kan du være så glad? Du har jo ingenting." Og jeg levde på veldig lite, jeg hadde slik sett ingenting. Et år var jeg tysk- og fransk-lærer for en gammel bekjent og levde av det, noe som gjorde at jeg skjønte det var mulig å kombinere denne tilstanden med vanlige aktiviteter. Men det tok meg en god stund å opprette balansen mellom det indre og det ytre, forteller Tolle. Ofte får han spørsmål om det er nødvendig å leve som han gjorde, som en bostedsløs, fattig dagdriver, for å få den erkjennelsen han beskriver.

- Noen blir bekymret når jeg forteller at jeg har tilbrakt mye tid bare som dagdriver. De sier “Å, jeg vil ikke dithen," men det er heller ikke nødvendig. Jeg hadde ingen lærer på den tiden og jeg hadde ingen forståelse av hva som hadde skjedd med meg. Jeg hadde bare en tilstedeværelse og bevissthet hvor alt som fantes var fred. Ingen knagger å henge opplevelsen på.

Iakttakeren

I “Lev her og nå" - som består av øvelser for å praktisere det som forklares i “Det er nå du lever" - er det denne tilstedeværelsen det handler om. Det å forflytte sin bevissthet fra tanken og sinnets aktiviteter, til det å observere denne aktiviteten. Med denne forflytningen slutter man også å identifisere seg med sine tanker, bekymringer, frykt og forventninger, mener Tolle. Han vil lære oss at vi ER ikke våre tanker og følelser. Det er mer noe vi HAR. Noe vi kan observere. Og observerer vi en tanke - eller en bekymring - så vil den til slutt miste sin kraft. Ved å identifisere oss med den gir vi den kraft og gjør den virkelig for oss. Dette er ikke nødvendig, forklarer Tolle. Men ønsker vi å tenke eller planlegge, så kan dette gjøres mye mer effektivt og godt, med en iakttaker-posisjon. Og han overbeviser oss om at det hele ikke er så vanskelig som man kanskje tror.

Selv om de fleste av oss nok ikke klarer å leve i en konstant tilstand hvor det er denne iakttakende bevisstheten som råder, kan dette være et redskap som forandrer livet, sier han. Iallfall forandret det hans.

“Når du iakttar sinnet, trekker du bevissthet ut av sinnet i alle sine variasjoner, og blir da det vi kaller iakttakeren eller vitnet. Følgelig blir iakttakeren - ren bevissthet hinsides form - sterkere, og de mentale formasjonene blir svakere," skriver Tolle.

Denne bevisstheten, blir vi forklart, finnes bare “Nået". Vi kan bare være bevisst våre liv, vår eksistens, her og nå. Vi kan ikke erfare å leve i virkeligheten hvis vi drives av sinnets evige tankestrøm, bekymringer og trang til konstant å forholde seg til det som har vært eller fantasier og tanker om det som kan komme. Det som ikke er heller enn det som er.

“Sinnet har et ønske om å være fullstendig herre over kroppen din, å fange en del av oppmerksomheten din i kroppens indre energifelt. Kroppsbevissthet hjelper til med å holde på Nået. Den forankrer deg i Nået".

Moderne mystiker

På benken i parken begynte Tolle å treffe studenter som var nysgjerrige på denne mannen. De stilte spørsmål om mye og mangt - og han forsøkte å svare utfra sitt ståsted. På spørsmål om livssyn og livet eller annet. Ganske snart fikk han rykte på seg for å være en moderne mystiker.

- Gradvis begynte jeg å lese bøker og etterhvert også besøke lærere. Buddhist-lærere og andre. De sa visse ting som gjorde at jeg forstå at “Dette er det de snakker om, og de har snakket om dette i tusenvis av år." De hjalp med å forstå. Selv bøker som Bhagavad-Gita og Tao Te Ching hjalp meg. Det gjorde at jeg følte at alt pekte i samme retning, til samme transformasjon. En tilstand hvor man er forbundet med væren. Det hjalp meg å forstå og jeg kunne snakke om dette, mens jeg tidligere ikke kunne.

Jeg leste også “A Course In Miracles" og også her kjente jeg igjen den samme sannheten skinne igjennom. Jeg likte aldri språket - det gammeldagse, maskuline og patriarkalske. Men likevel var det så klart og sant at jeg elsker boka og brukte den en god stund da jeg begynte å undervise.

“Gi aldri 100 prosent av din oppmerksomhet til den ytre verden og til sinnet. Behold noe inne i deg. Ha kontakt med den indre kroppen også når du er engasjert i dagligdagse aktiviteter, spesielt i forhold til andre mennesker og i relasjon til naturen. Føl roen og stillheten i den indre kroppen. Hold portalen åpen."

Suksess

Bøkene til Eckhart Tolle har blitt en suksess. I 1997 ble den første boka trykket i 3000 eksemplarer. Den ble raskt til en jungeltelegraf-sak. Folk kjøpte kasser med bøker for å gi bort. Og etter at New World Library rettighetene til boka i USA i 1999, har kjendiser som Operah Winfrey, Gillian Anderson fra X-files og Cher fortalt om hvor mye Tolle har betydd for dem.

- Jeg har aldri sett en bok gjøre det så bra, sier Munro Magruder hos New World Library til Sunday Telegraph Magazine. - Økende salg i fire år. Det er en energi forbundet med “The Power of Now" som bringer den videre. Den forrige storselgeren vi hadde var “The Seven Spiritual Laws of Sucsess", av Deepak Chopra. En av de lovene er å praktisere “detachment" (ikke-handling), men Deepak gjør ikke det. Han er veldig involvert i forretningsdriften. Eckhart praktiserer virkelig detachment. Han har aldri spurt hvor mange bøker som er solgt eller engasjert seg i utformingen av markedsførings-kampanjen. Han kunne ikke bry seg mindre. Han er bare interessert i å være en lærer - og folk merker det, sier Magruder.

- For det er klart at suksess kan gjøre noe med folk. Det merker også Tolle, sier han.

- Det er en utfordring for spirituelle lærere ikke å tro på alle de som bombarderer ham eller henne med projeksjoner om unikhet. Det er ikke vanskelig å finne lærere som sier “Jeg er Kristus, jeg er den ene. Og på den måten signalisere at du som elev er underordnet". Jeg liker å ha en vanlig liv. Å gå på stranda, handle på supermarkedet eller å sitte i ro, kommenterer Tolle. Han forteller at han ikke er av typen som ikke vil møte folk som ikke er “en troende".

- Men jeg bruker av og til solbriller når jeg går ut.

- Men er du en “opplyst"?

- Man kan kanskje si det. Men å si det kan føre til forvirring. Når man sier at man er opplyst eller spør om man er opplyst, tenker man gjerne på opplysthet som en personlig prestasjon... Men det er bare en tilstand av fred, klarhet og det å være levende.

---

Friheten begynner når du oppdager
At du ikke er “tenkeren."
I samme øyeblikk som du iakttar tenkeren,
Aktiviseres et høyere bevissthetsplan.
Da begynner du å forstå at det finnes et enormt
Område av intelligens hinsides tanken;
At tanken bare er et bitte lite aspekt
Av denne intelligensen.
Du vil også forstå at alt som virkelig teller -
Skjønnhet, kjærlighet, kreativitet, indre fred -
Springer frem fra et sted hinsides bevisstheten
Du begynner å våkne opp.

Kilder: The Sunday Telegraph Magazine, beingawake.net, Shared Vision Magazine.
Sitater fra “Det er nå du lever" (Hilt & Hansteen) “Lev her og nå" (Forlaget Lille Måne).

Tips en bekjent! Din e-post: Send tips til: