"Et kurs i mirakler" – Mirakelkurset nå på norsk! - Magasinet Visjon

Artikkel fra Visjon 1-2011

Mirakelkurset går ikke inn i noen klar polemikk med Kirken, men det er opp til enhver å tolke hvem som hadde ansvar for at syndsbegrepet oppsto. Selv tror jeg at Kirkens menn oppfant det for å kunne ha monopol på å selge frelse - en innbildt trussel om en innbildt lidelse som ingen kan frelses fra. Hvis man hører etter hva prestene sier i sine prekener, er det utrolig hvor sentralt syndsbegrepet fortsatt står i Den norske kirke. De kan knapt gå på prekestolen uten å hevde at Jesus døde på korset for våre synder.
 
Ifølge Bibelen skapte Gud mennesket i sitt bilde. Deretter angret han seg og kalte dem "syndige". Deretter angret han seg en gang til, ble sint og utslettet hele den kjente verden med syndefloden. Så sendte han oss sin Sønn, men menneskene slo ham ihjel. Da ble Gud glad og tok (kanskje) oss mennesker til nåde igjen. En slik gud er det ikke mange av dagens tenkende mennesker som kan eller vil tro på, men det er dette som Kirken og dens mørkemenn forkynner.
 
Mirakelkurset sier:
Men hva med dem som ikke vier seg til å leve, de svartkledde «syndere» - egoets sørgekor, som med så tunge skritt stavrer seg bort fra livet, slepende på sine lenker mens de marsjerer i en langsom prosesjon som skal ære deres strenge mester, dødens herre? Rør ved en av dem med tilgivelsens vennlige hender, og se hvordan hans lenker glir av sammen med dine egne. Se ham kaste til side den sorte kappe som han bar til sin egen begravelse, og hør ham le av døden. (Kapittel 19, C.2)
 
Ifølge Kurset har adskillelsen fra Gud aldri skjedd. Adskillelsen er en innbildning skapt av vårt ego - eller den delen av vår psyke som ønsker å være adskilt fra Gud for å få kontrollen selv. Egoet står sentralt i Kursets terminologi, og vi får stadige påminnelser om dets listige mekanismer og påfunn. Dette inspirerte meg til å skrive en artikkel med tittelen "Det spirituelle ego" i en av de første utgavene av Alternativt Nettverk (nov. 1993), der jeg bl.a. advarte mot for høye ambisjoner i spirituell utvikling.
 
Skillelinjer i samfunnet
 
Hva har Kurset å bidra med i dagens samfunnsdebatt? En viktig skillelinje synes å gå mellom to fløyer: De som våger å tro på en metafysisk, styrende kraft - og de som ikke vil tro. Jeg sier "våger" og "vil", for jeg tror at dette til syvende og sist er et spørsmål om valg. For oss som våger, kan det være vanskelig å forestille seg en tilværelse der man ikke gjør det. Men den siste gruppen er antagelig den største. En stor del av Vestens befolkning går gjennom livet uten å reflektere over Gud og hans eventuelle mening med oss. Skeptikere, human-etikere, ateister og nihilister bruker overbærenhet når de betrakter oss troende som tilhengere av gammel overtro, og de har lite imøtekommenhet overfor vår argumentasjon. Idag flokker de fleste avgudsdyrkere seg omkring det som før i tiden ble kalt havesyke: Materialismen, grådighetskulturen og hedonismen.
 
I vårt lille land kan det nå også virke som om frontene begynner å bygge seg opp mellom muslimer og kristne, men dette blir for unyansert. De fleste muslimer som vi hører noe om, er sterkt troende - ofte konservative eller fundamentalistiske - mens bare en liten del av den etnisk norske befolkningen vil definere seg som "kristne" eller "troende". Konservative muslimer reagerer først og fremst på forfallet i vår moral (riktignok slik de definerer den), på utskeielser og utsvevende livsførsel, og på manglende respekt for etiske, tradisjonelle eller religiøse verdier. Og i mange tilfeller har de rett i en viss grad. Men her får de også følge av de konservativt kristne.
 
Øye for øye...
 
Katolikker og protestanter fører fortsatt krig mot hverandre, til tross for at begge fløyer kaller seg troende. Kristne og muslimer gjør det samme, også jøder og muslimer. Vi glemmer at vi alle tilhører de troende, og at vår egentlige skillelinje kanskje går mot de ikke-troende. "Øye for øye, tann for tann" står det både i Koranen og i jødenes gamle testamente. Alt skal hevnes. Om en slik leveregel sa Mahatma Gandhi at den snart ville gjøre alle mennesker blinde og tannløse, men hans gode formulering hjalp lite. Hevnen er idag drivkraft bak nesten all grusomhet vi kan observere i verden. I sin ytterste konsekvens kan den resultere i noe så absurd som krig og begrepet "æresdrap". Mirakelkurset anbefaler tilgivelse som det eneste hensiktsmessige virkemiddel.
 
Likevel blir også dette en forenklet problematikk, siden de fleste "troende" tror på synd som et av sine viktigste dogmer. De tror på en straffende guddom som krever at vi underkaster oss hans regler, og at han forlanger botsøvelser. De tror også at de har rett til å forakte - eller endog drepe - annerledes troende, eller de "vantro". Deres tro er den eneste saliggjørende, og alle andre vil gå fortapt - derfor gir de aldri opp forsøkene på å "frelse" andre til sin egen overbevisning og tvinge dem til å følge den. Mirakelkurset er økumenisk og påstår ikke at det er den eneste sanne lære, tvert imot:
 
Dette er en håndbok i en spesiell læreplan, beregnet på lærere som underviser i en spesiell form av det universelle kurset. Det finnes mange tusen andre former, alle med samme resultat. De sparer ganske enkelt tid. (Håndbok for lærere, 1.4)
 
Når det gjelder troen på en opprettholdende og styrende guddommelig kraft, kan jeg altså oppleve fellesskap med fundamentalitstiske kristne, muslimer og jøder. Men jeg har mer til felles med human-etikere og skeptikere når det gjelder den misforståtte troen på synd - og ikke minst når det gjelder mange samfunnsetiske stridsspørsmål, som tvangsgifte, homofilt samboerskap og kvinners rett til å fremstå utilsløret for sin omverden. Her har Den norske kirke konsekvent stått på feil side i debatten. For 40 år siden var de fleste biskoper mot kvinnelige prester. Idag har vi ikke bare kvinnelige prester, men også biskoper. Først var det galt at prinsesse Märtha Louise snakket med engler, for dem ville Kirken ha monopol på. Så var det galt at hun muligens kommuniserer med avdøde. Her burde jo Kirken juble over at et medlem av vår kongefamilie våger å stå fram med sin opplevelse av en metafysisk virkelighet. I stedet dukker det straks opp en eller annen biskop eller mørkemann som sier at slike opplevelser får vi ikke lov til å ha.
 
Dermed blir vi ofte stående alene, vi som søker det guddommelige slik vi selv kan oppleve og erfare det, og ikke slik autoriteter påbyr oss å gjøre det. Mange av oss velger å stå helt fritt og ubundet av skoler, lærere, guruer, bøker og dogmer - men vi har lov til å la oss inspirere av dem i den grad dette er noe vi kan erfare og bruke i eget liv. Mangfoldet blir en tilgang og en ressurs, ikke en trussel. Jeg har opplevd mer fellesskap, samfølelse, kjærlighet og gjensidig respekt innenfor såkalte alternative religioner og trosretninger, enn jeg noensinne gjorde på Menighetsfakultetet.
 
Hva ville Jesus lære oss?
 
Enhver som leser Det nye testamente, må forstå at Jesus aldri mente å innstifte noen kirke eller annen institusjon - med nye prester, proster og maktmennesker. Tvert imot refset han datidens fariséere, ypperstepreseter og skriftlærde. Den opprinnelige kristendommen var både anarkistisk og kommunistisk i positiv forstand. Den institusjonaliserte kristendom ble oppfunnet flere hundre år senere av maktmennesker som trengte en ny statsreligion, og som valgte Jesu lære som den mest egnede. Jødedommen på Jesu tid var gjennomsyret av troen på synd, arvesynd, skam, straff, en hevngjerrig gud og redselen for evig fortapelse. Det var vanlig å ha slaver, og det var tillatt å slå ihjel omstreifere og andre uaksepterte individer. Begrepet "menneskerettigheter" var ikke oppfunnet ennå.
 
Det var til denne samtid at Jesus skulle henvende seg. Datidens samfunn ville ha brutt fullstendig sammen hvis folk ikke lenger hadde trusselen om straff hengende over seg. Når Jesus overhodet nevnte synd, var det for å tilgi alle syndere og be oss gjøre det samme.
 
Kurset omdefinerer hele gudsbegrepet slik Gud kan erfares: Som en kjærlig, opprettholdende kraft som aldri har fordømt oss - og følgelig ikke kan tilgi oss fordi det ikke finnes noe å tilgi. Dermed forsvinner jødenes gamle bilde av en hevngjerrig krigsgud, og paradokset med at Gud riktignok har skapt meg, men ikke vil anerkjenne meg fordi han har skapt meg syndig uten at jeg bevisst har gjort noe galt.
 
Livet er en drøm
 
Ifølge Kurset er livet slik vi vanligvis opplever det, bare en drøm eller en søvngjengertilstand. Våre drømmer når vi sover er bare en variant av denne tilstanden, men likheten er stor fordi vi lar oss styre av ubevisste krefter og tilfeldigheter. Når vi tror vi er våkne, kan vi ta kontroll over vår egen virkelighet og styre den ved hjelp av tanker og valg. Når vi tror vi sover, vil våre negative drømmer oppstå på grunn av ubevisst frykt for synden og dens konsekvenser. Vi kan arbeide bevisst med å bytte dem ut med konstruktive, lykkelige drømmer - i Kursets terminologi inspirert av Den Hellige Ånd. Kurset skiller heller ikke mellom det vi vanligvis kaller livet og døden, for dette er bare varianter av den samme uvirkelige tilstanden.
 
Lidelse er å fremheve alt det som verden har gjort for å skade deg. Her blir verdens avsindige versjon av frelsen tydelig demonstrert. Som i en drøm om straff, der drømmeren er uvitende om hva som førte til angrepet mot ham, ser han seg selv urettferdig angrepet av noe som ikke er ham selv. (Kap. 27,VII)
 
"Jeg er ikke en kropp"
 
En annen provoserende påstand i Kurset er at jeg ikke er en kropp, og at andre mennesker heller ikke er det. Vi har altfor lett for å identifisere oss med kroppen, mens Kurset stadig minner oss på at det er ånden (eller sinnet) som er det primære, og at kroppen bare er en funksjon eller en manifestasjon av sinnets tanker.
 
Kroppen ble laget for å være et offer til synden, og i mørket sees den fortsatt slik. Men i lyset fra den sanne synsevne blir den sett helt annerledes. Du kan ha tillit til den, at den tjener Den Hellige Ånds mål, og la den få evne til å tjene som et middel til å hjelpe de blinde til å se. (Kap. 21,III,12)
 
Sykdom og lidelser er derfor et resultat av at sinnet bruker kroppen på feil måte, eller at mitt ego saboterer noe og lar feilen manifestere seg i kroppen. Dette er nok en dårlig trøst for folk som virkelig lider, og noe jeg vil være forsiktig med å mase på andre om. Selv opplever jeg det som svært provoserende at jeg ikke kan få være syk i fred og få synes litt synd på meg selv.
 
Kurset er overraskende negativt til det som kalles "magiske krefter", herunder også såkalte psykiske evner, og har en lang leksjon som handler om å skille mellom skolemedisinens overfladiske behandlingsformer på den ene side, og virkelig eller ekte helbredelse på den annen side.
 
«Helbredelse» er et ord som ikke kan brukes på noen behandling som verden aksepterer som gunstig. Det verden oppfatter som terapeutisk, er bare det som vil gjøre kroppen «bedre». Når verden prøver å helbrede sinnet, ser den ikke dette som adskilt fra kroppen, hvor den tror at sinnet finnes. Dens former for helbredelse må således erstatte illusjon med illusjon. Én overbevisning om sykdom antar en annen form, og dermed oppfatter pasienten seg selv som frisk. (Leksjon 140)
 
Hva er egentlig et mirakel?
 
Det skjer av og til at folk begynner å lese Kurset fordi de tror at det skal lære dem å oppvekke døde, helbrede syke eller gjøre vann til vin. De fleste forstår imidlertid at det er snakk om en annen form for mirakler, som går ut på en endring av oppfattelsen og sinnet. Kurset advarer faktisk mot at man skal bruke mirakler til oppvisning. De 50 prinsippene for mirakler som gis i kapittel 1, kan virke ganske kryptiske for en nybegynner, og mange av dem blir ikke forstått før etter nærmere studier.
 
For min egen del innså jeg dette da jeg som begynnende mirakel-student satte opp en liste over de ti viktigste personene jeg burde tilgi. Øverst på listen sto min fraskilte kone, deretter kom min mor, og på tredje plass sto en kollega som jeg hadde store samarbeidsvansker med. En dag virket min kollega for en gangs skyld vennlig, og jeg kunne plutselig se ham omgitt av lys. Jeg innså i et glimt at han bare handlet godt og velment ut fra sine forutsetninger - også når han irriterte meg eller jeg syntes at han var vanskelig. Dermed kunne jeg ikke forstå hva det var jeg egentlig skulle tilgi ham for, siden noe slikt aldri hadde skjedd og måtte ha vært mine innbildninger. Jeg kunne heller ikke huske hvilke andre personer som hadde stått på den listen jeg hadde satt opp! Det var som om viljen til å tilgi hadde oppløst alt sammen og fått det til å forsvinne. For meg var dette et virkelig mirakel: Det jeg trodde skulle tilgis, har aldri eksistert.
 
Esoteriske trossystemer
 
Esoterisk betyr egentlig "forbeholdt de innvidde", men har gått over til å bli brukt om mystikk og alternative trosretninger. Litt forenklet kan vi si at et esoterisk trossystem forsøker å forklare hvordan den guddommelige kraften manifesterer seg på det jordiske plan og transformeres hit. Alice A. Bailey hadde sitt store system med de syv strålene som styres av hver sin mester. Teosofien (Madame Blavatsky) hadde et annet, i konkurranse med Rudolf Steiner og hans antroposofi. Rosenkreutzerne har også sitt system, der de låner litt fra alle. Dansken Martinus beskrev i sin kosmologi et komplisert system med imponerende grafiske figurer som skulle forklare hvordan vi begynner våre inkarnasjoner som stener.
 
Jeg opplever Mirakelkurset som et slikt esoterisk system, selv om mange mirakelstudenter vil være uenige i dette. Alle systemene har den kjerne til felles at de forutsetter en guddommelig eller kosmisk styrende kraft, og forsøker å beskrive hvordan denne kraften virker, hvordan den påvirker oss, og hva vi kan gjøre for å få bedre kontakt med den.
 
Kurset hevder at det er økumenisk eller uavhengig av religiøst ståsted - men det bruker en kristen, bibelsk terminologi som kan skremme mange før de forstår at Kurset gir begrepene en helt ny definisjon og funksjon. Etter litt lesning forstår man at dette antagelig må ha vært den opprinnelige betydningen av begrepene. Mange får bakoversveis bare de hører uttrykk som Den Hellige Ånd, Kristus eller Soningen - men med litt velvilje og tålmodighet begynner den egentlige betydningen å demre.
 
Hundrevis av Bibelsitater
 
Den stemmen som har diktert Kurset, identifiserer seg tidlig som Jesus selv. Kurset inneholder nesten tusen korrekte Bibelsitater. Som forhenværende teologistudent ble jeg imponert av dette da jeg fant Kurset i 1987. Jeg oppfattet dette som at Jesus ønsket å forklare for vår tids mennesker hva han egentlig mente med det han sa for 2000 år siden. Bibelsitatene ville ha vært litt av en utfordring selv for en erfaren kristen teolog, mens Helen Schucman (som skrev ned Kurset) hadde en bakgrunn som ikke-praktiserende jøde. Tradisjonelle jøder leser som kjent ikke Det nye testamente, og det virket aldeles uforklarlig hvordan hun skulle ha funnet fram til disse sitatene på egen hånd. For meg ble dette derfor beviset på at kanaliseringen var ekte.
 
Jesus presenterer seg som "en eldre bror" og sier at han ikke ønsker tilbedelse eller ærefrykt. Han har bare tilfeldigvis rukket å gå den veien som vi alle skal gå, og kan derfor tilby noen vennlige råd og vink. Han er broderlig og kjærlig, ofte litt uhøytidelig humoristisk - og aldri befalende, fordømmende, refsende eller nedlatende - bortsett fra i sin omtale av egoet, som virkelig får gjennomgå.
 
Likeverdige bør ikke ha ærefrykt for hverandre fordi ærefrykt innebærer at man ikke er likeverdige. Det er derfor en upassende reaksjon overfor meg. ... Det finnes ikke noe ved meg som du ikke kan oppnå. Jeg har ingenting som ikke kommer fra Gud. Forskjellen mellom oss nå er at jeg ikke har noe annet. Dette betyr at jeg befinner meg i en tilstand som bare er potensiell hos deg. (Kap. 1,II.3:5)
 
Kjetternes farligste bok?
 
Fundamentalistiske kristne har kalt Kurset for "kjetternes farligste bok". Og det kan de forsåvidt ha rett i, for boken er farlig for institusjonalisert religion. Dens budskap om at synd ikke eksisterer, kan også gjøre mange prester arbeidsløse - så lenge de lever av å selge eller formidle syndsforlatelse.
 
Ellers er det jo også diskutabelt hva man egentlig mener med "kjettere". For ikke så mange hundre år siden brente Kirken dem på bål, inkludert deres bøker. Idag er vel "kjetter" nærmest blitt en æresbetegnelse i alternative kretser - og betyr folk som våger å tenke selv, utenfor det som Kirkerådet og Bispemøtet til enhver tid bestemmer at vi skal ha lov til å gjøre eller tro på.
 
Kan Kurset erstatte Bibelen?
 
Enkelte ivrige studenter mener at Kurset kan erstatte Bibelen. Der er jeg uenig. Jeg synes fortsatt at Bibelen inneholder svært mye nyttig visdom og inspirasjon. Men jeg tror slett ikke at hver eneste setning er Guds Ord. Forrige gang Jesus henvendte seg til datidens mennesker, ble han spurt om han var kommet for å oppheve loven, dvs. Moseloven eller jødenes gamle testamente. Dette svarte han benektende på. Han sa at han var kommet for å oppfylle loven, ikke oppheve den.
 
På samme måte kan vi forstå Jesus i Mirakelkurset: Han har gitt oss dette for å forklare hva som egentlig menes med det som står i Bibelen. Og da bør man jo kjenne litt til den også.
 
Guddommelig hjernevask?
 
Kurset er blitt kritisert for å innebære hjernevask. Og kanskje ikke helt uten grunn. Men så kan man jo også spørre seg om det ikke er sunt å få hjernen sin vasket av og til. Vi samler på oss utrolig mye skrap av tvilsomme forestillinger, fordommer og dogmer. Kurset forsøker bevisst å avlære alt vi tror vi har forstått av oss selv og verden rundt oss - og ikke minst den guddommelige kraften, for deretter å bygge opp igjen et helt nytt verdensbilde. Selv opplevde jeg denne prosessen som morsom og spennende, og ihvertfall ikke skadelig.
 
Noen gode råd
 
Kurset er beregnet på selvstudium, men det blir selvsagt mer inspirerende hvis man går sammen med venner og danner en liten diskusjonsgruppe. De fleste begynner med å gjøre en leksjon fra Arbeidsboken hver dag, samtidig som de starter på Tekstboken. Og denne gang er det lov å titte i lærerveiledningen, eller Håndbok for lærere som den kalles. Det var det ikke i min skoletid! Kurset egner seg også godt som orakel - det vil si at man slår opp på måfå når man trenger svar på et spørsmål, et problem eller bare litt inspirasjon eller trøst. Da finner man ofte svar, eller ord som disse:
 
Og atter om en liten stund vil du se meg, for jeg er ikke skjult fordi du gjemmer deg. Jeg vil vekke deg like sikkert som jeg vekket meg selv, for jeg våknet for deg. I min oppstandelse finnes din befrielse. Vår oppgave er å unnslippe korsfestelsen, ikke forløsningen. Stol på min hjelp, for jeg gikk ikke alene, og jeg vil gå med deg slik vår Fader gikk med meg. Vet du ikke at jeg gikk med Ham i fred? Og innebærer ikke dette at freden er med oss på reisen? (Kap. 12,II.7)

***

Roald Pettersen er redaktør i Indre Ledelse Forlag, som har utgitt den norske versjonen av "Et Kurs i Mirakler" (A Course in Miracles). Han var også med på å starte Alternativt Nettverk i 1992, der han var redaktør og skribent i åtte år. Kurset kan bestilles i nærmeste bokhandel, eller fra www.indreledelse.no. Kontakt tlf. 33 30 38 95, eller roald@indreledelse.no
 
 
***
 
Hva er Mirakelkurset?
 
Et Kurs i Mirakler (A Course in Miracles) forklarer den filosofiske kjerne som finnes i de fleste religioner og esoteriske tankesystemer. Selv om det bruker en kristen terminologi, er selve innholdet økumenisk eller uavhengig av religiøst ståsted.
 
Kurset på mer enn 1200 sider består av en lærebok med tekster på ca. 600 sider, en arbeidsbok og en håndbok for lærere. Arbeidsboken inneholder én leksjon for hver dag gjennom et helt år, noe som gjerne kan gjennomføres samtidig med lesning av tekstene. De første leksjonene går ut på å avlære alt vi tror vi forstår av oss selv, av verden rundt oss og hva som er meningen med det hele. Deretter begynner leksjonene på en kjærlig måte å bygge opp igjen et helt nytt tankesystem.
 
Kurset ble opprinnelig nedskrevet av den amerikanske psykologiprofessoren Helen Schucman ved Columbia-universitetet i New York og utgitt på engelsk i 1975. Det er nå oversatt til de fleste språk, og utgitt i 2 millioner eksemplarer på verdensbasis. Det har inspirert en lang rekke forfattere, kursledere, mediafolk, skuespillere og andre kjendiser. Bak den norske utgaven ligger mer enn ti års arbeid. Gruppen av norske oversettere og korrekturlesere har bestått av Turid Bekken, Else Irene Cruse, Anne Gjeitanger, Tove Lyng Gjøl, Svenn Arne Granum, Albert Harloff, Laila Henriksen og Roald Pettersen.