
Hellig blod, hellig gral
Michael Baigent er en av de tre forfatterne av "Hellig blod, hellig gral", som nå er ute på norsk. Her får vi de ambisøse, fascinerende og ganske så velutviklede hypotesene om hva som er sammenhengen mellom Jesus, hans kone og barn, tempelridderne, den hellige gral - og den gangen han overlevde en korsfestelse.
Ti år tok det å samle det overveldende materialet som skulle bli til boka "Hellig blod, hellig gral". Michael Baigent er psykolog, har tolv bøker bak seg - og var for noen uker siden i Norge for å lansere den norske oversettelsen av den nå 22 år gamle boka. At den kommer ut nå, er nok ikke tilfeldig, siden dette er boka Dan Brown bygde på da han skrev sin milliard-innbringende spenningsroman "Da Vinci-koden". Så likt er innholdet at forfatterne av den første boka nå saksøker Brown for et skyhøyt beløp. Men dette er ikke noe Baigent vil eller kan snakke om nå. Han er mye, mye ivrigere når det gjelder selve innholdet i boka han skrev sammen med sine kumpaner Henry Lincoln og Ritchard Leigh. Og den handler da altså om Jesus, Maria Magdalena, tempelridderne, den hellige gral, katarene - og ikke minst hevder den at Jesus var gift, fikk barn og ikke døde på korset i det hele tatt. Sprøtt?
Leser man boka, finner man fort ut at det ikke er så rart at den kritikken som har kommet mot hypotesene stort sett har kommet
fra konservativt kristent hold, som mener det er en faktafeil når man sier at Jesus muligens ikke gikk på vannet eller kanskje
ikke døde for så å stå opp igjen spill levende.
Det som legges fram i den 500 sider store boka bærer preg av en ganske grundig, undersøkende, men kritisk søken, som tør å
undersøke indisier bibel- og historevitenskapen tidligere ikke har funnet det bryet verdt å se på. De snur når de finner ut
at de er på villspor. Hele prosessen er beskrevet, det er derfor boka faktisk er spennende - og godt egnet som utgangspunkt
for nettopp en spenningsroman.
Oppmerksomhet
Det hele begynner med at Henry Lincoln fatter interesse for noe underlig ved en kirke og en grav ved Renes-le-Château på midten
av 70-tallet. Først hadde han funnet en liten bok, som inneholdt en kode forfatteren av en eller annen grunn hadde latt det
være opp til leseren å knekke. Denne har med vitale bærebjelker i den kristne tro å gjøre.
Forfatterne ledes til et edderkoppnett av sammenhenger, som til slutt skulle vise seg å være utfordrende for en hel kristenverden.
- Da boka kom ut, var nyhetsbildet ganske stille. Og vi hadde ingen idé om det som skulle møte oss da boka kom. Det ble et
mediesirkus uten like. Vi fikk tonnevis med post, henvendelser, ble utskjelt og invitert på høylytte debattprogrammer. Blitzregnet
tok aldri slutt, forteller Baigent. - Jeg fikk til og med en ganske alvorlig drapstrussel, smiler den ulastelig, dresskledde
newzealenderen. Nå bosatt i London.
- Jeg kom inn i arbeidet med denne boka etter at mine kolleger hadde jobbet en stund. På den tiden arbeidet jeg med en dokumentar
om tempelridderordenen, forteller han. Hans medforfattere hadde da kommet fram til at de trengte mer viten om hva denne ordenen
representerte, siden noen spor de fulgte ledet dit.
- Det har alltid vært noe mysteriøst med tempelridderne. Noe man aldri har fått helt tak på. Under arbeidet fikk jeg etterhvert
en opplevelse av at det var noe underlig med den religiøsiteten som preget iallfall noen av tempelridderne. Dokumentene Henry
og Ritchard hadde, viste sammeneng med en bakenforliggende orden, Sion-ordenen. Jeg fant ut at det var disse som opprettet
tempelridder-ordenen, av en eller annen grunn. Siden jeg også skjønte det var noe mer bak tempelridderne jeg ikke forstod,
ville jeg gå inn i dette prosjektet, sier Baigent.
Den historisk Jesus
- Det å komme nærmere den historiske Jesus, til forskjell fra troens Jesus, er av interesse. Det er en løgn, som både Vatikanet
og kirken har framholdt, at disse to er identiske. Fra det øyeblikk de stemte på at Jesus skulle være gud, mistet de den historiske
Jesus. Jesus var aldri gud og påstod aldri at han var det. I Johannes 10:33, hvis jeg husker rett, blir Jesus påstått å være
gud og han svarer at alle som lytter til gud er selv gud.
"Jødene svarte: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud."
Jesus svarte: "Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? De som Guds ord kom til, blir altså i
loven kalt guder og Skriften kan ikke settes ut av kraft" Joh 10:33-35
I boka "Hellig blod, hellig gral" får vi høre hvordan det har seg at tempelridderne ble opprettet for å beskytte en spesielt
viktig kunnskap. Dette var en viten Sion-ordenen hadde - og katarene, som effektivt skulle bli utryddet av inkvisisjonen.
Og noen til.
- Jeg vet at det var tette bånd mellom enkelte tempelriddere og enkelte av katarene. Det er dokumenter som viser dette, sier
Baigent. Han forteller om hvordan katarene ble tilintetgjort og frarøvet alt de hadde av gods og gull.
- Likvel heter det i historiske beskrivelser av de siste overlevende rømte med "katarenes skatt" ned den dramatiske kloster-
og fjellveggen. Både siden alt av gull og slike skatter allerede var tatt fram dem, og siden det ikke er mulig å få med tunge
ting på en slik ferd, må denne skatten være noe lett man kan bære på ryggen i klatringen. Det er mye som tyder på at dette
handlet om dokumenter som viste det de satt inne med av viten, sier Baigent.
Vann til vin
"Hellig blod, hellig gral " trekker fram underligheter fra selve Bibelen, som for eksempel bryllupet i Kana der Jesus gjorde
vann til vin, hans første under, og vurderer dette på nytt.
- Det spesielle med akkurat denne historien er at Bibelen sier at Jesus var "kalt inn" til bryllupet, samtidig som det beskrives
som en selvfølge at hans mor også er der; i likhet med Maria Magdalena. Og det er Jesu mor som bestemt sier til sin sønn når
det blir tomt for vin, at det er hans jobb å bringe til veie mer, forteller Michael Baigent smilende. Og noe irritabel gjør
Jesus sitt første under her. Han gjør vann til vin.
Baigent mener det er litt underlig at dette skulle handle om noen andre sitt bryllup enn Jesu eget. Hvorfor skulle den fattige
Jesus være ansvarlig for vinen i noen andres bryllyp?
- Og grunnen til at ikke hele historien er tatt ut, siden den såpass lett kunne blitt tolket nettopp som Jesu eget bryllup,
er at folk som kjente historien da ville spurt "hvor har det blitt av den?" De måtte la den være med for å sikre at evangeliene
fortsatt hadde troverdighet og kredibilitet. Det var opplagt en sterk muntlig tradisjon den gang, men det var tydelig at innholdet
i denne tradisjonen ble endret.
Andre evangelier
- Jeg betrakter evangeliene som opprinnelige, ganske nøyaktige fortellinger, som har blitt overskrevet og antakelig delvis
skrevet på nytt senere - tungt influert av doktriner og avgjørelser gjort av maktinstanser. Selv utvalget av evangelier som
er tatt medi Bibelen, har med dette å gjøre. Men de evangeliene som ikke kom med i den endelige samlingen, har informasjon
om Jesus som er av interesse, i tillegg til å være gyldige uttrykk for en type åndelighet. I noen av testamentene fra det
andre århundre er også forholdet mellom Jesus og Maria Magdalena beskrevet som veldig nært. Ett sted stå det til og med at
Jesus kysset henne på munnen. Å reise omkring med en kvinne han ikke er gift med, og kysse henne på munnen - det var umulig
for en person som ønsket aksept som en spirituell lærer på den tiden.
- Men søkte han kredibilitet?
- Hele hans virksomhet var å lede folk til guds rike og å spre sin åndelige forståelse. Og han ville nok definitivt ikke gjøre
noe som ga han mer problemer enn han allerede hadde. Han hadde nok av dét. Ei heller var det mulig å få kredibilitet eller
respekt som åndelig lærer på frifot, hvis man ikke var gift. En ugift mann på Jesu tid var slik sett utenkelig. Og Jesus ønsket
i stor grad å få gjennomslag for sine åndelige innsikter, mener Baigent.
For hvis Jesus ikke var gift, så var det på den tiden heller ikke mulig å undervise i skriften slik Jesus gjorde. Og hvordan
kunne Jesus lese skriften, og skrive, hvis han ikke hadde gått i slik lære - noe bare rabbinere kunne. Jesus var mest sannsynlig
i utgangspunktet en rabbiner, mener forfatterne av denne boka.
- Det er lite sannsynlig at Jesus ikke var gift, sier Baigent. - Hva er mest sannsylig; at han gikk på vannet eller at han
var en gift mann? spør han humoristisk.
• Artikkelen er redigert.













