Visjoner for framtiden - Magasinet Visjon

Artikkel fra magasinet Visjon 5-2011 


Etter tragediene i Oslo og på Utøya 22. juli er det enda viktigere å ta vare på de verdiene vi ønsker å bygge framtiden på. Samtidig som vårt bilde av vårt eget samfunn rokkes, så kan vi også håpe at medmenneskeligheten og omtanken for hverandre styrkes.

Nå er det viktig at vi fortsetter å skape visjoner for framtiden og at vi tar med oss det vi har vært igjennom på en konstruktiv måte. Det å leve sammen på en multikulturell klode, samtidig som vi tar tak i en alvorlig klimakrise, krever at vi innser at vi er én menneskehet på en felles planet.

En positiv konsekvens av globaliseringsprosessen er at en globalbevissthet vokser fram, som skaper store og små endringer i hvordan vi tenker om oss selv, vår plass i verden og hva vi verdsetter ved livet på Jorda.

Det vestlige samfunnet er likevel fortsatt preget av higen etter fortsatt velstandsvekst og materielle mål for det gode liv. Samtidig vet vi godt at vårt økende forbruk truer klodens økologi og bæreevne.

Så hvilke visjoner har vi egentlig for framtiden på denne blå planeten? Hva tenker vi om livet på Jorda om noen hundre år? Og hvordan bidrar vi i vår tid til å skape framtidsssamfunnet?


Å våge å være voksne

- Vi kan velge å være forandringen. Vår unike mulighet som våkne mennesker er at vi er bevisst at store skift holder på å skje i verden. Det gir oss muligheten til å være aktivt medskapende i prosessene, sier psykoterapeut, kursholder og skribent Christine Schjetlein. 

- I et utviklingsperspektiv er kriser naturlige, de kommer forut for store forandringer. Vi kan prøve å late som vi kan unngå dette, men endringene skjer uansett. Slik en fødsel krever intens innsats fra mor og barn, kan vi velge å være med å føde ny bevissthet. 

Schjetlein mener at det å definere seg som optimist eller pessimist, er en dualistisk forenkling om sporer oss av fra kompleksiteten vi står overfor. 

- Vi har ikke råd til annet enn være realistisk positive. Vi er alle redde for det uforutsigelige og ufattelige kaos som skjer i verden. Men det er noe infantilt over å tillate seg å forbli klagende og negativ. Slik jeg ser det, trenger vi å trene opp en sterk empatisk holdning. Med global helhet som utgangspunkt gir vi oss selv et kompass å styre etter gjennom disse stormene. "There is a mass movement of the heart evolving. We are collectively feeling the pain of the people on earth. The illusion of separation is dissolving. We’re waking up to our connectedness - we are one", uttrykker den visjonære evolusjonisten Barbara Marx Hubbard.

- Vi trengs som voksne for å klare å tenke så stort. Noe av det beste med selverkjennelsesarbeid er trening i å forløse fornektelser, komme oss gjennom fortrengninger og våge å se og forholde oss til virkeligheten i sin helhet på godt og vondt. Vi har ansvar for å anvende den indre styrken og kunnskapen det gir. Større enn finans- og klimaproblemer er krisen med våre ubrukte ressurser som selvstendig, tenkende og følende mennesker, sier Dr. Ken Robinson. Handler vi utfra vårt intellekt med våre hjerters intuisjon, tar vi i bruk hele vår potensielle intelligens.

Schjetlein ser for seg en en framtid hvor felleskap og samarbeid blir sentrale verdier.

- Samarbeid er evolusjonens mest levedyktige strategi, ikke konkurranse. Framover tror jeg vi trenger å tone ned vår identifikasjon med egobehov og øke viljen til skape visjoner, verdier, verktøy i felleskap, bortenfor vår vante tankegang. Enkle enmannsløsninger er ikke framtiden, kompleksiteten i verden krever at vi tenker i team, lokalt såvel som globalt. Bærekraftig tankegang er ikke lenger myk idealisme, men hardcore nødvendighet, som krever all vår vitenskapelige teknologi og spirituelle visdom. 

Vi lever under optimale forhold her i nord, med høye utdanninger, økonomisk trygghet, og privilegiet av å kunne søke dypere selverkjennelse. Hvis ikke vi kan tenke nytt sammen og handle utfra større bevissthet, hvem kan det da? spør Christine Schjetlein.

Selvforståelse og frigjøring

Lisbeth Lind driver Aruna-akademiet, er livsveileder og kursholder. Hun opplever at mennesket stadig utvikler seg i retning av større forståelse av helhet og realisering. Hun ser positivt på vår felles framtid:

- Jeg er en stor optimist på menneskehetens vegne. Dikteren Rainer Maria Rilke skrev at for å utvikle selvforståelse må vi se oss selv i et historisk perspektiv og minst 1000 år tilbake i tid. Jes Bertelsen hevder i en av sine bøker at på 1200-tallet var det kun to opplyste mennesker i Vesten; Mester Eckhart og Hildegard von Bingen. Resten av folket levde i et mørke og fullstendig i skyggen av seg selv. Sett i et slik perspektiv, må vi kunne si at menneskeheten er på god vei til å frigjøre individet. I vår tid er også individets åndelige karakter i ferd med å bli frigjort fra religionenes undertrykkelse. Jo, jeg er optimist.
 
Lind er ikke så opptatt av at vi skal gjøre så mye ut av 2012-fenomenet, selv om hun ser at mennesket stadig gjennomgår bevissthetsskifter og utvikling.

- Menneskeheten har bestandig gjennomgått paradigmeskifter - de skjer kontinuerlig og er en naturlig del av vår egen og universets utvikling. Jeg forstår derfor ikke hvorfor vi skal gjøre så mye ut av dette, da det foregår uavhengig av oss, om vi vil det eller ei. Jeg mener at mange kynisk tjener penger på disse forestillingene ved å appellere til menneskets lengsel etter at noe helt spesielt skal skje, men også til deres ubevisste frykt. Lengsel og frykt selger! Det har som sagt vært mange paradigmeskifter siden 1200-tallet og du ser jo hvor det har ført oss; framover.
 
- Hvordan vil du kort beskrive en "visjon" for verdenssamfunnet slik du ser det for deg, la oss si 500 år fram i tid?

- Jeg har et håp for de neste hundre årene, om at menneskeheten vil integrere forståelsen av den subtile energi, slik at vi i langt større grad lærer å bruke intuisjonen og klarsynet til å forholde oss til hverandre. Kun et intuitivt, holistisk livssyn kan oppheve den nåværende konflikten mellom mennesket og naturen. Og et slikt livssyn må være basert på en dyp, indre forståelse av de felles, grunnleggende lovmessighetene som både vår kropp og sjel, dvs. livene våre, naturen og universet fungerer etter, sier Lisbeth Lind.

Historefortelling

Veileder, NLP-lærer og hypnoterapeut Justus Paiewonsky betrakter vår felles utvikling som en historiefortelling, som kan oppfattes og fortolkes på forskjellig vis. Både personlig og kollektivt bærer vi på slike fortellinger. 

- 22 juli 2011 er en dato som endrer mange historier og belyser og skaper nye. Sukkersøte agurknyheter ble erstattet av ild og røyk, blod og skrik. Gammel historiemal gjøres til skam når de første tankene om fundamentalistisk islamsk terror erstattes av sjokket som heter fundamentalistisk kristent terror.

Dramaene og nye myter utfolder seg i all medier og i hjertene og sjelene til alle Norge og verden rundt. Historier om hevn blir til blomsterhav foran domkirken, sier Paiewonsky. Han mener historier og eventyr også er del av vår kollektive virkelighet.

- Mennesker elsker historier og eventyr. Myter og sagn inspirerer og gir oss veiledning. Historiefortelling har vært en effektiv måte å dele og utforske verdiene våre med hverandre i tusenvis av år. Livet utfolder seg ofte på merkelige og uforutsette, ofte katastrofale, måter. Historier, fortellinger og eventyr gir oss litt innsikt i våre forsøk på å begripe det ubegripelige gjennom metaforer og symboler.

Hvorfor dør barn? Hvorfor dør vi i det hele tatt? Finnes det liv etter døden? Hvorfor kriger vi? Hvorfor tillater vi diktaturer og fattigdom og sult? Eksisterer karma, eller himmel og helvete?

Paiewonsky mener temaer som menneskehetens framtid på kloden krever at vi også betrakter spørsmålene på en tilsvarende stor måte.

- Store spørsmål krever sine store historier, både de offisielle versjonene og dissensene.
Historiene, mytene og gjenfortellingene framhever og glorifiserer foretrukne tolkninger. De fleste bruker historier som bevis på deres vinkling på livet for å rettferdiggjøre gitte valg, om det skulle være gjennom hellige bøker, statshistorier eller personlige biografier, osv, sier Paiewonsky. Han opplever at vår tid er fylt av positive muligheter. Både lystige og mindre lystige scenarier.

- Vi lever i en verden og i en tid med enorme potensialer. Muligheten er til stede for at vi innen noen generasjoner klarer å utslette alt liv på jorda. Vi holder nå på med å forbruke begrensede ressurser i en skremmende tempo. Vi forurenser og snakker om kvoter. Vi fører krig og snakker om rettferdighet og frigjøring. Vi gir fra oss makt til industrien og politikerene og klager over hvor maktesløse vi er. Og alle disse mønstrene bortforklares med historier og subjektive tolkninger. 

Men i verden i dag finnes det også oppløftende muligheter for oppvåkning, innsikt, rett handling, fred, harmoni og forståelse. Flere og flere kjemper for miljøet, verdensfred, dyrs rettigheter, og bedre mellommennskelige relasjoner. Og mange av oss leter etter sannhet og selvutvikling.

Paiewonsky mener fortolkningen av våre historier kan være avgjørende for hvordan potensialene virkeliggjøres.

- Utfordringen ligger i historiene våre. Hvilke fortolkninger gir gjenklang? Hvilken historie
forteller jeg meg om meg selv? Og du om deg? Og vi om oss? Hvilke historier forteller vi om våre motstandere og fiender?

Etter hvert som vi fortroller oss selv med hundretusenvis av fortellinger, myter og sladder, som erstatter nysgjerrighet, fornuft og direkte kontakt med øyeblikkets
intuisjoner gjennom hjertet, fjerner vi oss lengre og lengre fra direkte opplevelser av sannhet. Vi begynner å tro på historiene som sanne. Som Sannheten.
Vi tror på partiet, eller kulturen, eller guden, eller den alternative vinkelen. Vi tror på våre historier og handler derfra. Historiene våre, de forskjellige tolkningene vi satser på, møter etter hvert motstand fra de som har andre historier, og diskusjoner og voldelig motstand oppstår lett. “Min sannhet er sann og din er løgn."
Vi vikler oss inn i løgn og illusjoner gjennom våre historier og myter når vi knytter vår identitet og ære til bestemte fortolkninger - som vi forveksler med sannhet.

Paiwonsky ser for seg to ulike muligheter for klodens framtid.

- Vi kan fortsette med historier som er drevet av frykt og motstand, eller vi kan kaste lys på historiene våre, og dermed gi slipp på behovet for å ha rett, vite bedre, og klenge oss til usannheter av gammel vane. Vi kan velge å være litt mer skeptiske til alle historier, inkludert våre egene, og heller søke sannheten direkte gjennom hjertet, i nuet. Vi kan bygge en verden der fundementale mennskelige verdier imøtekommes, verdier som sikkerhet, variasjon, verdighet, tilknytning og kjærlighet, personlig vekst og det å bidra til noe større enn seg selv.

Framtiden begynner nå. I dag. Hva velger du? Sannheten, der reelle, produktive, helbredende valg kan tas, eller drømmetilstanden, der tilknytning til, og innvestering i, historiene blir viktig. Fordi det er en slags sikkerhet i det kjente, en nummenhet som lindrer smerter og frykt? Valget er ditt. Jeg ber deg ta ansvar: begynn med deg selv, oppfordrer Justus Paiewonsky.

Vår egen virkelighet

Camillo Løken har sammen med Lilli Bendriss forfattet boka "Bevissthetsskiftet - mot 2012 og videre". Har sammenfatter de mye ny vitenskap med spiritualitet og refleksjoner om et verdensbilde i endring.

- I hvilken grad er du optimist på klodens på menneskehetens vegne?


- Jeg er av den oppfatning at vi skaper vår egen virkelighet sekund for sekund, både individuelt og kollektivt. Moder Jord er en naturlig del av oss, og vi er en naturlig del av Moder Jord, begynner Løken og fortsetter:

- Vi er knyttet sammen i en enhet, og flere og flere mennesker ser ut til å dele dette synet. Mange mennesker over hele verden forstår at det vi gjør mot Moder Jord gjør vi også mot oss selv. Moder Jord er en levende enhet med sin egen bevissthet i dette "skuespillet" hvor vi alle spiller ut våre unike roller. I så måte er jeg optimist i forhold til Moder Jord sin framtid og vår framtid.

Forfatteren er opptatt av hvordan banebrytende forskning gir oss ny forståelse av hvordan universet er bygget opp. Dette gjør også at vi forstår vår egen og Jordas framtid på en ny måte.

- Mer og mer forskning viser at vårt elektromagnetiske felt påvirker Jordas elektromagnetiske felt. Forskning fra Heart Math viser at hjertet skaper et elektromagnetisk felt som er 5000 ganger sterkere enn hjernen. Siden stadig flere mennesker nå velger å leve ut ifra sitt hjerte istedenfor å være fanget i sitt intellekt, får dette et positivt utfall for oss alle, inkludert Moder Jord.

- Mange er opptatt av 2012 og at et skifte i menneskets bevissthet vil endre mye framover. Opplever du at et slikt bevissthetsskifte skjer nå og i så fall hvilke konsekvenser vil det få for vår felles framtid?

- Ja, dette skiftet i bevissthet pågår nå og man ser det hos mange mennesker. Jeg har observert hvordan mennesker jeg kjenner totalt har endret syn på livet, de har bl.a. fått en helt annen holdning til det spirituelle. Fra å være opptatt av kropp og sinn har nå også det sjelelige aspektet blitt framtredende. 

Bevissthetsskifet handler om balanse, slik jeg ser det, balanse mellom venstre og høyre hjernehalvdel, mellom kropp, sinn og sjel. For meg virker det som om flere og flere er på vei inn i balanse. Ved at flere og flere åpner sine sinn og hjerter og forstår at vi alle er en del av helheten, blir også framtiden preget av dette i positiv grad. Jeg har her lyst til å trekke fram hvor mye kjærlighet mennesker i Norge og resten av verden har vist etter det tragiske som skjedde i Oslo 22. juli. Det er uforståelig at noe slikt kan skje. Det er som et mareritt, men samtidig kan dette marerittet få mange mennesker til å våkne - til å åpne sine hjerter, til å stå sammen, til å forstå at vi alle er brødre og søstre på denne planet og en del av helheten. Flere og flere forstår at verden kun blir et bedre sted når hver og en går inn i seg selv og åpner sine sinn og sine hjerter. Det er et sitat fra Martin Luther King som beskriver dette på en flott måte: Mørke kan ikke drive ut mørke, bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat, bare kjærlighet kan gjør det.


 
- Hvordan vil du kort beskrive verdenssamfunnet slik du ser det for deg, 500 år fram i tid?

- Framtiden endrer seg hvert sekund, siden det er vi som skaper den gjennom våre vibrasjoner. I så måte finnes det ikke en framtid, men utallige. Det er det vi gir energi til, som manifesterer seg som vår virkelighet. Jeg håper derfor vi mennesker gir energi til tanken om at vi alle er én og at dette vil gjenspeile verdenssamfunnet 500 år fram i tid.

Når vi forstår at vi alle er en del av den universelle bevisstheten, som uttrykker seg gjennom alt som er, vil vårt fokus og våre verdier endre seg. Vi vil leve i et samfunn hvor hver og en kan uttrykke sin unikhet uten frykt for å bli uthengt eller ledd av fordi man er "utenfor boksen" - utenfor det som den ytre verden har definert som "normalt". Det vil ikke eksistere konkurranse, det vil være fri energi og vi vil forstå vår rolle i dette skuespillet. Vi vil være bevisste på hva vi ønsker å erfare. Vi vil utnytte mye mer av det enorme potensialet som ligger i hvert menneske og forstås viktigheten av å være i nuet. Vi vil være flerdimensjonale vesener, og vil derfor kunne forflytte oss i ulike dimensjoner og være bevisst på det - noe som vil bety et helt nytt nivå av erfaring, sier Løken og viser til indianervisdom:

- Jeg tror Hopi-indianerne har helt rett når de sier: "We are the ones we have been waiting for". Det kommer ingen frelser. Vi skal redde oss selv. Tiden vi lever i nå handler om å våkne for å huske at vi er en del av helheten. To re-member; igjen bli medlem av det kosmiske sinn. I en hektisk hverdag gjelder det derfor å ta en "time-out" hver dag. La den ytre verden og alle dens inntrykk få hvile og gå inn i seg selv. Svarene på alt har vi i oss - go within. 

***

Justus Paiwonsky:
justus@ideapractica.no +47 924 83738

Camillo Løken:
www.CamilloLoken.com, www.bevissthetsskiftet.no

Christine Schjetlein:
www.christineschjetlein.no 


Lisbeth Lind:
www.aruna.no