Paganisme og naturspiritualitet i vår tid - Magasinet Visjon

Dagens paganisme er en samling ulike spirituelle praksiser inspirert av innfødte naturreligioner verden over. Den karakteriseres av en naturorientert spiritualitet, opplevelsen av at alt liv er forbundet, immanent guddommelighet, ofte en utpreget polyteisme samt stor personlig frihet i den religiøse tolkning og praksis. Vi har valgt å bruke begrepet “paganist" heller enn “hedning" også på norsk, ettersom ordet hedning or mange fortsatt har et innhold som er ensbetydende med ateisme; det ikke å tro på det guddommelige. Paganister tror i høyeste grad på det guddommelige; i det jordiske, i menneskene, i livskraften og i det kosmiske. 

Nordisk Paganistforbund

 

Nordisk Paganistforbund (NPF) ble startet i 1992 som en interesseorganisasjon for paganister i Norden - et samlingspunkt for utøvere av de forskjellige paganistiske retninger. I tillegg til å bidra til formidling av mest mulig korrekt informasjon til media og andre interesserte om paganisme, ønsker NPF å hjelpe sine medlemmer til kontakt med andre paganister og praktiserende grupper; hjelpe frem mulighetene for opplæring og formidle opplysninger om bøker og blader som beskriver paganistisk praksis og magiske og/eller religiøse/sjamanistiske teknikker. Vi arrangerer arbeidsgrupper, kurs og samlinger, for derigjennom å bidra til erfaringsutveksling og et paganistisk nettverk. Annethvert år arrangeres en ukelang samling for våre medlemmer på sommerstid, og helgesamlinger dukker også opp med jevne mellomrom - ofte i forbindelse med en av de paganistiske høytidene. Vi gir også ut medlemsbladet “I Ny og Ne" fire ganger i året. NPF er drevet på frivillig basis og er ikke underlagt noen spesiell trosretning eller metode. Forbundet er åpent for alle individer over 16 år   som kan akseptere og vedkjenne seg de etiske og filosofiske prinsipper skissert her: 1: Kjærlighet til og fellesskap med naturen. En ærbødighet overfor livskreftene og deres evig fornyende syklus av liv og død. 2: Et respektfullt forhold til annet liv. “Gjør hva du vil, men ei til skade"; uten regler for skal/skal ikke, hvor ansvaret gis til den enkelte. Hvert individ står ansvarlig for sine egne handlinger, for å utvikle seg selv og sine muligheter, for å sette sine egne grenser overfor omverdenen - og for de innvirkninger egne handlinger har på omgivelsene og medmenneskene. 3: En anerkjennelse av det guddommelige som overskrider kjønn; og aksept av både feminine og maskuline aspekter av dette. 

 

Et lite tilbakeblikk

 

Den moderne paganismen, eller ny-paganismen, vokste frem som spirituell strømning i Vest-Europa allerede under romantikken tidlig på 1800-tallet. Romantikken avløste opplysningstiden, og bar i seg en stigende misnøye over det som ble oppfattet som en mekanistisk, gledesløs, dyster, moralistisk og autoritær verdensanskuelse preget av anger og synd. Dikternes blikk søkte mot det gamle Hellas’ pagane religion; dens uttrykk for glede, skjønnhet, frihet, storhet og menneskets slektskap med naturen. Man sørget over tapet av denne form for religiøsitet, og over det skillet som hadde oppstått mellom kjød og ånd i den kristne tid. Natur og menneske opplevdes som to uforenlige størrelser, og avstanden mellom den kristne Gud og mennesket var likeledes uoverstigelig. Diktere som tyske Winckelmann og Goethe, sammen med britiske Shelley, Keats og Swinburne, la an tonen for en ny verdensanskuelse hvor natur og menneske forent stod i fokus. I tillegg mante de frem bildet av Den Store Gudinnen, som på en gang var både skaper og det skapte. Disse idéer og strømninger dannet på 1940-tallet bakgrunnen for fremveksten av den hittil største nypaganistiske religionen, Wicca, hvis utforming i stor grad var inspirert av de okkulte ordener som hadde blomstret i Europa siden 1600-tallet. Den moderne druidismen var allerede etablert i England, inspirert av sin paganistiske fortid. På 1960- og 70-tallet smeltet den europeiske nypaganisme sammen med elementer fra den amerikanske motkultur og hippie-bevegelse, hvor bl.a. sjamanismen fikk sin oppblomstring via navn som Carlos Castaneda og Michael Harner. ’The pagan revival’ var etablert, med en stadig tilstrømning av mennesker som delte syn på det hellige i naturen. I dag henter paganister inspirasjon både fra sin egen kulturs hedenske fortid samt fra innfødte naturtradisjoner verden over. De mest utbredte retningene er Wicca, åsatru, sjamanisme, druidisme og gudinnebevegelsen. I tillegg finnes et stort antall mer "generelle paganister", som ikke knytter seg opp mot noen spesiell retning. 

Kort presentasjon av retningene:

 

Wicca: Wicca er en moderne, innviende mysteriereligion. Inspirert av og basert på lignende mysteriekulter fra bl.a. det gamle Hellas og Egypt, britisk folklore og folkereligiøsitet, og formet etter samme mønster som mange av de hermetisk baserte okkulte ordener, er Wicca både rotet i fortiden og formet av modernitet. Man personifiserer det guddommelige i Den Trefoldige Gudinne og Den Hornede Gud. Wicca har et 3-gradssystem, praktiserer magi, og som utøver blir man innviet til heks og prestinne eller heks og prest. Hekser feirer åtte store høytider i året, sabbatene, som er knyttet til naturens syklus og mysteriene som utspiller seg derigjennom. I tillegg møtes hekser til esbater for å utføre magisk arbeid.
Druidisme: De moderne druidene søker å gjenfinne noe av den kunnskapen som gikk tapt i det keltiske riket da den urgamle historiske druidismen måtte vike for kristendommen. Druidene var sin tids historikere, vismenn, poeter, astronomer, filosofer, rådgivere, helbredere, sjamaner, spådomskunstnere, musikere og prester. Med naturens syklus som utgangspunkt bærer druidismen likhetstrekk med Wicca, f.eks. ved at det feires høytider knyttet til jevndøgnene og solvervene. I Norge er utbredelsen liten, og da mest i form av veldedige organisasjoner. I England er derimot denne retningen svært utbredt.

Sjamanisme: Sjamanismen er kanskje den eldste formen for magisk-religiøs praksis som finnes. Sjamanens formål var å forebygge sykdom, å helbrede, og å harmonisere menneskets forhold til naturen og gude-/ åndeverdenen. Sjamanismen bygger på en nær kommunikasjon med denne; ved hjelp av dans, tromming, kraftsanger, faste o.l. oppnår sjamanen en transetilstand som gjør det mulig å foreta sjelereiser til andre verdener. Den tradisjonelle sjamanismen eksisterer den dag i dag blant innfødte folk i svært ulike kulturer, mens ny-sjamanismen har fått stor utbredelse blant moderne, urbane mennesker verden over. Forskjellen ligger hovedsaklig i at den tradisjonelle sjaman arbeidet innenfor et lite lokalsamfunn, mens moderne sjamaner oftest jobber med enkeltpersoner eller med sine egne prosesser. I Norden finnes også spor etter sjamanistisk praksis, både hos samene og hos de gamle volvene som praktiserte seid; en transeform fremkalt av ekstatisk sang.

 Åsatru: Åsatru vil si troen på æsene, men omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre mektige skikkelser innen norrøn religion. “Forn siðr" er et annet begrep for den samme tradisjonen, og det betyr kort og godt “gammel skikk" eller “den gamle seden". Som druidene søker moderne åsatruere å leve etter og gjenopplive den gamle, stedegne religionen som fantes før kristendommen kom. Man praktiserer sin tro alene, eller sammen i blotslag, hvor man bloter til de gamle gudene og feirer årets og livets gang. Åsatrusamfunnene har stedig valgt å benytte termen hedning", og er med på å gi den et nytt innhold. Dette er den eneste paganistiske religionen som er registrert som trossamfunn i Norge i dag, og har vigselsrett på lik linje med den kristne kirke og byfogd.

Gudinnebevegelsen: Gudinnebevegelsen er en løs term benyttet om gudinneorienterte, gjerne feministiske, paganister. Denne retningen oppstod i USA og har relativt liten utbredelse i Norden. Gudinnedyrkere finner man i alt fra løst organiserte grupperinger til registrerte kirkesamfunn, eller som alenepraktiserende.

Andre: I tillegg til de ovenstående grupperingene finnes et utall uorganiserte paganister som ikke føler tilhørighet til noen bestemt retning  eller metode. Felles med andre paganister har de feiring av årets og livets sykluser, og en nær kommunikasjon med naturens krefter. I USA er også Santeria og andre voodoo-former blitt mer og mer utbredt blant moderne, urbane mennesker.

Therese Krzywinski er styremedlem i Nordisk Paganistforbund og Wicca-prestinne. For mer info: Nordisk Paganistforbund, P.B. 605, Sentrum, 5806 Bergen. Epost: npf@paganistforbundet.org   www.paganistforbundet.orgMedlemsskap koster kr 200,- pr år og gir adgang til foreningens ulike treff samt medlemsbladet I Ny og Ne fire ganger årlig. Relevante lenker: www.bifrost.no ,www.gudinne2000.com ,www.fornsed.no , www.shamanism.dk, www.druidorder.demon.co.uk